Å se fremover

​Kulturministeren hadde et veldig godt og engasjerende innlegg på ledermøtet i helgen. Foto: Hilde Næss 

Hilde Næss
29.05.2018
25. og 26. mai fant ledermøtet i Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) sted.
Det skrives nå og da om det politiske liv i NIF, selv om det er betraktelig mer rolig i år enn i fjor. Det har blitt kommentert av enkelte kritikere at presidenter og idrettskretsledere har en bemerkelsesverdig korttidshukommelse, med tanke på den roen som fant sted denne helgen. Det er bare én ting å si om det – vi ser fremover. Det er fullt mulig å ha god stemning, samtidig som man erkjenner at fortidens oppvask har vært nødvendig og noe vi må ta med i betraktningen når vi skal bestemme hva slags organisasjon vi vil ha fremover. Det er imidlertid ikke så lett å få øye på de positive tingene som skjer i norsk idrett for tiden. Om man bare leser aviser, altså. Jeg vil derfor skrive litt om hva som foregikk i helgen.

På fredagen gjennomgikk vil årsberetning og årsregnskap for 2017. Siden dette er et ledermøte, og ikke et ting, er vi ikke et beslutningsdyktig organ, og dermed ble beretningen og regnskapet tatt til orientering, og ikke til godkjenning. Videre ble vi oppdatert på arbeidet med idrettspolitisk dokument (IPD), idrettens felles strategidokument, samt moderniseringsarbeidet i norsk idrett. Det er sistnevnte som skaper mest engasjement for tiden. Selv om temaet modernisering stod på agendaen kun på fredag, så er det tydelig at uansett hva slags område som ble drøftet i løpet av helgen, er moderniseringsprosjektet et underliggende premiss for alt vi skal gjøre fremover.

Store spørsmål
IPD og modernisering er egentlig et veldig omfattende arbeid. På møter med Særforbundenes Fellesorganisasjon (SFF), har vi jevnlig blitt orientert om status, samt fått mulighet til å komme med innspill. Det er ikke snakk om høringsrunder, høringer er en veldig formell prosess, og kommer senere. Møtene i SFF er et uformelt møteforum, hvor SFF og NIF samarbeider om agendaen, og det er for tiden store temaer vi drøfter: Hvordan vil vi at fremtidens idretts-Norge skal se ut? Hva slags rolle skal idretten ha i samfunnet?

Spørsmålene er delvis i ferd med å besvares i arbeidet med IPD, men IPD har bare et 4-årsperspektiv, dvs én tingperiode. Det er i enda større grad i forbindelse med moderniseringsprosjektet at vi virkelig må ta tak i disse problemstillingene.

Modernisering – hva er det?
I utgangspunktet kan begrepet modernisering høres innholdsløst ut, kanskje. Et ord man benytter ukritisk med en gang man snakker om en eller annen form for endring. Endringer i samfunnet skjer oftere og raskere enn noensinne, og det er en forutsetning at man som organisasjon håndterer disse endringene og kan benytte seg av dem konstruktivt. Det gjør ikke NIF per i dag, det har hele organisasjonen innsett, og det er dette moderniseringen dreier seg om: 

Hvordan skal vi sørge for mest mulig ressurser til aktivitet i et samfunn som stadig er i endring?

Dette spørsmålet reflekterer hovedmålet for moderniseringen. Aktivitet er vår primære geskjeft, og NIFs eksistensgrunnlag baserer seg på nettopp dette: 

Hvordan skal vi sørge for at det lokale idrettslaget kan bruke tid og energi på det som er viktigst, nemlig aktivitet, og minst mulig tid på papirarbeid?

Kulturministeren holdt en flott tale til ledermøtet på fredag, og hun var veldig opptatt av dette – "folk syns det e kjempeartig å være sliten sammen, men dem syns ikke det e artig å sitt alein med regnskapet." 

Vi har snakket om at det skal bli enklere å være medlem, men det skal bli enklere å være leder også. Det er ikke nye spørsmål vi stiller oss, men vi må tilpasse oss, og i større grad benytte de verktøyene som finnes i dag.

Lørdag
Lørdagen hadde toppidrett, økonomi som barriere og idrettsanlegg på agendaen. Tore Øvrebø og Cato Zahl Pedersen orienterte om gullrushet i forbindelse med siste vinter-OL, og de suksesskriteriene som lå bak. Siden toppidrett stod på sakslisten, var sportssjef Jarleif Amdal også representert på lørdagen.

Om utenforskap
I forbindelse med arbeidet mot økonomi som barriere, har alle særforbund svart på en undersøkelse hvor vi ble bedt om å vurdere våre respektive idretter. Skalaen gikk over fire trinn, fra stor grad av økonomisk barriere til liten grad av økonomisk barriere. 

NVF har også svart på denne undersøkelsen. Selv om vi har vurdert vektløfting som en billig idrett, er det likevel noen som vil synes at prisen for et par løftesko er høy. Vi må erkjenne at idretten ikke kan være gratis på alle områder, men vi kan i større grad bevisstgjøre oss selv på de områdene vi kan gjøre noe med. NVF har tatt denne stafettpinnen, og skal ta i bruk dialogverktøyet ALLEMED.  

Anleggsdiskusjon
Gruppearbeid med GODT over 100 deltakere er utfordrende. Men på et merkelig vis gikk det og. Temaene strakk seg fra det storpolitiske til krets- og særforbundsnivå:

  • bør idretten jobbe for statlig finansiering over statsbudsjettet for enkelte idrettsanlegg? 
  • bør innretningen på dagens spillemiddelordning endres slik at de "riktige" anleggene blir bygd?  
  • hva kan idretten selv gjøre for å sikre bedre anleggsutvikling? 

 Konklusjoner fra dette gruppearbeidet skal NIF trekke. Det mest interessante for oss er selvsagt særforbundsperspektivet, og i samtale med andre presidenter er utfordringen å komme "i tide" på banen med den kompetansen som trengs i forbindelse med planleggingen av nytt idrettsanlegg.

Oppsummering av helgen i tre resolusjoner
Jeg hadde æren av å bli spurt om å sitte i redaksjonskomiteen, noe jeg takket ja til. Redaksjonskomiteen består av noen få representanter fra idrettskretser og særforbund samt en person fra idrettsstyret og en sekretær. I løpet av ledermøtet hadde vi to møter, hvor vi på bakgrunn av diskusjonene på ledermøtet skulle definere og formulere tre uttalelser. Disse uttalelsene blir publisert som offisielle resolusjoner fra NIF, og det kan dere lese om her.

For mitt vedkommende var det et konstruktiv og informativ helg. Det er all grunn til å være optimistisk for fremtiden på vegne av hele idretten.